Det skorter ikke på gode mål i Lillehammer, men vi savner en omforent strategi for å nå dem

Heldigvis har vi også mange saker det er god enighet om! Vi vil ha flere kompetansearbeidsplasser i byen, de aller fleste av oss vil ha ny E6, vi vil alle ha en levende gågate, bybanegondol og parkering i fjell. Men har vi egentlig et klart felles syn på hvordan vi skal nå disse målene?
 

E6-saken er et kapittel for seg selv og fremstår som en merkelig omkampsak. Denne saken skaper mye frustrasjon og unødvendig slitasje, og ut fra argumenter fremkommet den siste tiden er det kanskje ikke rart at man mistenker at det er en politisk agenda som rår fremfor fuglenes ve og vel?
 

Men hva med målene vi ser ut til å være enige om, – har vi tilstrekkelig «vilje og evne» til å nå disse? Med «vilje og evne» menes at vi har et omforent syn på hvordan vi skal nå målene, dvs. en felles god strategi. Manglende retning og samstemthet internt, vil naturligvis bidra til å svekke oss. Og motsatt; fremstår vi som samstemte blir dette en del av vårt image som bidrar til en tydelig oppfatning av Lillehammers drivkraft og deretter posisjon.
 

Kommunale planer og private initiativ i Lillehammer viser at vi både vil ha nye løsninger for banken-krysset, bybanegondol, parkering i fjell, god utvikling rundt stasjonsområdet /Lurhaugen med plass til kompetansearbeidsplasser. Lillehammer Næringsforening heier selvsagt på alle disse prosjektene.
 

Vi trenger nå at partene som er enige om målene, men ikke har et klart felles syn på hvordan man skal komme seg dit, setter seg sammen for å enes om gode kompromisser som gir fortgang i resultatene. Det er mulig å bli enige om at vi skal bli enige, med løsningsorientering og kraft for utvikling. Where there's a will, there's a way!

Alt henger sammen med alt. For parkering i fjell gjelder det å bli enige om innganger og utganger i tråd med utvikling rundt stasjonsområdet, slik at vi skaper forutsigbarhet og stimulerer næringsliv og handel i sentrum. Parkering i fjell vil også avlaste vårt ikke-så-velfungerende banken-kryss, samt gi flerbruksmulighet som lager og tilfluktsrom. Banken-krysset er også tema i Byutvikling Lillehammer 2044, hvor vi deltar som representant i styringsgruppa. Vi oppfordrer her til å skape fremdrift i det vi mener er noe «overbyråkratiske prosesser». Å få løst denne floka må til for å få til god utvikling på Søre Ål, ny kunsthall på torget, generell flyt og mindre irritasjon.
 

Kompetansearbeidsplasser i sentrum er et «must». Utvikling på stasjonsområdet og Lurhaugen vil kunne gi verdifulle tilskudd til investering i parkering i fjell fremfor å bygge egne parkeringskjellere forbeholdt kompetansearbeidsplassen. Bybanegondol kan bli en «gamechanger» for Lillehammers attraksjonskraft og binde strandlinje, by og fjell sammen. Det er vist god politisk vilje og det er avsatt hensynssoner i planverket.
 

Planen vi trenger nå er samhandling for å lykkes med alt vi ege om. Vi vil også rette en stor takk til alle gode politiske krefter som nå kjemper for fellesmålet vi hadde om ny E6. Vi behøver ikke å lure på hva næringslivet verken sør eller nord for Lillehammer mener i saken.
 

Eli K. Saastad, styreleder Lillehammer Næringsforening