Kunsthall kan bli en viktig del av Lillehammers vekststrategi

En kunsthall er langt mer enn temporære utstillinger av kunst. Kunsthallen kan forene og bli en tydelig markør som forsterker og bygger videre på Lillehammers kulturelle identitet, og noe mer vi kan være stolte av.
 

Å tiltrekke seg flere folk er viktig for Lillehammers fremtidige utvikling. Vi har unike naturmessige fortrinn, og kulturen skaper lim og liv i befolkningen. Lillehammer Kunstmuseum får svært gode anmeldelser i landets store aviser, og er en stor faglig autoritet i Norge. En videreutvikling av museet gjennom en ny kunsthall vil kunne bidra til å opprettholde museets sterke posisjon, og være en brikke i Lillehammers vekststrategi. Både fastboende, tilreisende og våre deltidsinnbyggere, hytteturistene, er aktører som etterspør denne type opplevelser. I tidligere oppslag i GD er gode effekter i form av økt turistbesøk og generell attraksjonskraft godt fremhevet av blant annet av reiselivssjef Merete Sandum, Visit Lillehammer.
 

Det finnes også andre grunner til at vi bør innlemme en kulturell vekststrategi som en del av våre fremtidsplaner; Unesco Litteraturby status, byen som har huset mange forfattere, Norsk Litteraturfestival, WEXFO, Nansenskolen, festivaler og idrettsarrangement i verdensklasse – mange ulike kulturaspekter står allerede sterkt.
 

Arkitektkontoret Snøhettas visjon for taket på den nye operaen, var at dette skulle være en mingle- og møteplass for hele Oslos befolkning og de som besøker byen. Vi kan enkelt forestille oss noe tilsvarende med «Bergtatt», hvor taket på kunsthallen er byens hjerte. «Bergkrystallene» illustrerer elvesteiner i et bekkefar fra Torggutua til Stortorget på vei opp mot en prisbelønnet gågate. I prospektet beskrives steinene som identitetsskapende landskapselementer som inspirerer til utforskning og flerbruk, som kan sittes, klatres og lekes på. Om kvelden og vinterstid vil overlysene lyse opp som snølykter foran museet. Snø er allerede en sentral del av Lillehammers DNA og identitetsbygger. Dette vil utvilsomt kunne skape unike visuelle opplevelser og kontraster mot Norges Bank-bygget som vender inn mot torget.
 

Guggenheim museets effekt for Bilbao (fra sliten og forurenset industriby til attraktiv turistby) og kultursatsingen i Drammen, transformerte byene. Lillehammer har som kjent et langt bedre utgangspunkt. Sammenligningen er interessant fordi nettopp kulturbyggene var drivende for disse byenes videre vekst og utvikling.
 

La oss også understreke at dagens parkeringsplass på torget må erstattes for at ikke sentrum skal strupes. Prosjekter med nye parkeringsmuligheter og ny kunsthall lar seg imidlertid samkjøres og realiseres.
 

Vi kan gjøre en fremtidig kunsthall som «Bergtatt» til en sentral rolle i vår by- og regionale utvikling. Dette sender viktige signaler med god markedsføringseffekt. Fra sine respektive utgangspunkt kan næringer, turister og innbyggere og deltidsinnbyggere sammen lære, gledes og forundres over utforming og materialvalg, som forenes i et nytt og spennende ute- og innerom i byens hjerte.

Er vi riktig heldige lykkes vi med åpning til byjubileet i 2027!
 

Eli K. Saastad, styreleder Lillehammer Næringsforening
Kjetil Schonhowd, Lillehammer Sentrum Drift AS